Kunstig intelligens i våre hjem – å trekke et lettelsens sukk eller det helt motsatte?

Hadde det vært fint hvis noen bare kunne lære alt om dine hverdagslige mønstre? Hadde det vært enda finere om denne noen bare kunne automatisere hjemmet ditt i henhold til dine vaner? Eller,enda bedre – implementere enda mer praktiske løsninger og øke ditt nye hjems funksjonalitet, ettersom du selv bruker altfor mye tid på å finne på dem.

Kunstig intelligens i ens hjem innebærer mye mer en enkle talekommandoer eller det å sette opp rutiner på dine smarte husholdningsapparater, enheter og smartbelysning. Nei, det er ikke bare det som er målet med kunstig intelligens. Kunstig intelligens skal kunne tilordne funksjonaliteten av boligen din i samsvar med dine rutiner. Den skal kunne gjøre skilnad på deg og dine familiemedlemmer – og tilpasse innstillinger i husholdningsapparater og andre enheter etter personlige preferanser. Det endelige målet er å kunne forutsette hva brukeren vil ha før han eller hun ber om det, dvs. automatisere innstillingene uten å må få input i form av talekommandoer eller lignende.

Det er én ting alle har til felles – til vanlig mislykkes vi i å krysse av absolutt alle dagligdagse oppgaver på våre huskelister. Det skaper en følelse av at det ikke er nok tid til å tilordne absolutt alt – mangelen på tid får en til å glemme å gjøre noe. Egentlig er det ikke tidsknipe som skal ta skylden, men vår avgjørelsestaking. Kognitivt sett er det en prosess der vi må følge med på hva som skal til i huset, hva som skal tilordnes eller gjøres rede for, og da organisere tiden vår slik at vi rekker å gjøre alle husholdningsoppgaver. Det å bestandig passe på hvor mye dagligvarer, vaskepulver, oppvaskmiddel, dopapir, osv. vi har igjen tar opp kognitive ressurser. Det gjør at ens problemløsningsevner blir svekket og man blir treg og ineffektiv på andre livsområder, for eksempel i arbeidslivet.

Målet med kunstig intelligens er at den skal påta seg avgjørelsesprosess, dvs. få ta avgjørelser angående husholdningen i stedet for oss. Med grunnlag i våre atferdsmønstre og dagligdagse vaner, lærer kunstig intelligens hva som vi vanligvis har behov for. Hvis vi begynner å mangle frokostblanding, skal kjøleskapet kunne gi signal til roboten – som straks bestiller den via nettet, betaler med kortet og putter den i kjøleskapet etter at den er innlevert. Kort og godt – man må ikke bry seg om hvor mye mat man har igjen. Når man går ut av huset, skal huset vite at man er bortreist og trekke gardinene i huset, dempe/slå av musikken eller slå ned oppvarmingen. Etter at man er ferdig, går man inn i bilen, som sender signal om at man er på vei tilbake hjem, slik at huset kan varmes opp. Når man er tilbake, skal huset kunne kjenne en igjen ved hjelp av en enkel netthinnescan og åpne døra.