Hva er viktigste måter å måle menneskelig intelligens på?

Hva er intelligens? Hvordan kan vi definere den? Hvorfor er det i det hele tatt viktig å komme på sannferdige og presise definisjoner av intelligens? Det er bare ved å kunne forklare og forstå begrepet at vi kan finne på måter å måle intelligensen på.

Ganske lenge har psykologer prøvd å komme fram til måter å konseptualisere og måle intelligens på. For det meste var det heftige debatter rundt noen av følgende spørsmål. Først og fremst var det spørsmål om hva som mest påvirker utviklingen av intelligens utvikling: arv eller miljø, natur eller kultur? Det er heller ikke uviktig å nevne at man ganske lenge har grublet over hvor mange typer intelligens det finnes. Intelligens er for det meste psykologers interesseområde, men med utviklingen av nevrovitenskap har også nevrologer begynt å forske på den. Deres interesseområde er hvordan intelligens blir representert i hjernen, dvs hvilke hjerneregioner og –lapper den tar opp.

        Det ble Binet og Simon som utviklet det de fleste psykologer i dag kan kalle for – verdens første intelligenstest. Den besto av en rekke spørsmål som skulle sette ulike kognitive evner på prøve. Man måtte gi navn til gjenstander, komme med orddefinisjoner, lage tegninger, avslutte og konstruere setninger eller sammenligne ulike objekter i henhold til størrelse, farge og form. Man mente det var de oppgavene som gi et nøyaktig bilde av ens intellektuelle potensial, dvs. at disse essensielt ulike problemstillingene kunne vurdere ens generelle evne til å forstå, bearbeide, lagre og bruke informasjon.

        Etterpå kom den amerikanske psykologen Therman på ideen om å lage en amerikansk versjon av testen. Den måler menneskers generelle intelligens, men inneholder et bredere spekter oppgaver, tilpasset til den amerikanske kulturen. Therman utvidet prøven med ordforråds- og minneoppgaver, navngiving til kjente objekter, gjentagelser av setninger osv. Ved begge testene regnes det ut en intelligenskvotient (IQ), et tallmessig uttrykk for intelligensnivå. Intelligensprøver er tilpasset forskjellige alderstrinn, og kvotienten ikke er noe mer enn forholdet mellom intelligensalder (IA) og levealder (LA). Intelligensalder baserer seg på ens resultater på prøvene, og levealder er ens egentlige alder.

        Det er også viktig å gjøre skillnad på flytende og krystallisert intelligens. Den flytende innbefatter ens evne til å løse nye oppgaver og takle uforutsette utfordringer. Den krystalliserte utgjør ens innsamlede kunnskaper om verden og intellektuelle ferdigheter tilegnet i løpet av individets utvikling. Det er viktig å gjøre forskjell på de to, fordi det bare er den krystalliserte intelligensen som øker med alderen, ettersom man tilegner seg stadig flere kunnskaper utover livet. Det er den flytende intelligensen som blir svekket, ettersom eldre mennesker ikke kan danne nye nerveceller så raskt som i veldig ung alder. Nyere forskning har lagt fram bevis på at nerveceller fortsatt blir dannet, i en hjernestruktur som heter hippocampus.

        Noen psykologer mener at det finnes flere typer intelligens. Amerikaneren Thurstone foreslår faktisk syv mentale evner, og de evnene er uavhengige av hverandre. Det er ikke mulig å legge fram empirisk, vitenskapelig bevis på hvor mange typer intelligens det finnes, eller om det finnes ulike typer i det hele tatt. Nå for tiden er man mest interessert i å lokalisere kognitive funksjoner. Det betyr at man vil koble vellykket utførelse av kognitive oppgaver med de hjerneområdene som var aktive da utførelsen fant sted. Det gjør man ved hjelp av nevroavbildning, som foreløpig er en av viktigste og mest brukte metoder i psykologi og nevrologi.